[— Takke for introduksjon. Snakke litt løst og fast—]
Det som dog ikke ble nevnt, er jo at jeg til daglig jobber som administrerende direktør og prosjektleder i et foretak med 25 ansatte som driver med kreativ utvikling. ——- Også kalt kontaktlærer for klasse 6D på Korsvoll skole. Så mens vi har kost oss med rødbetejuice og varm lunsj her i Holmenkollen, håper jeg vikaren har sørget for at elevene i løpet av dagen har lært noe om både geometri og dyrelivet på Svalbard.
Ok, nok om meg.

Kjernen i det jeg ønsker å formidle i løpet av de neste 19 minuttene, er at mennesket kan spille en positiv rolle i naturen. Med vår store hjerne og to hender som kan gripe, har vi alle muligheter til å være medskapere av vitale, balanserte, robuste og vakre økosystemer.
– Og ettersom vi er på en konferanse som henvender seg til idrettsbevegelsen, skal jeg prøve å oversette dette budskapet til et språk som jeg håper at sportsinteresserte mennesker kan forstå.  

Idrett på sitt beste, handler for meg «om å være den beste utgaven av seg selv». Det handler om den gode følelsen av at kroppen fungerer. Musklene er sterke, samtidig som de er avspente. Teknikken stemmer. Du kan puste både dypt og kraftig, hjertet jobber på høyeste intensitet, men fortsatt klarer blodet å transportere nok oksygen til at melksyra ikke hoper seg opp. Hodet er i et positivt angrepsmodus. Du har lyst til å gå på med det du har, enten det i duell med en konkurrent, eller det handler om å forsere neste motbakke. Den råeste opplevelsen er selvfølgelig å selv være hovedpersonen i dette.

Men det å være tilskuer, trener, foreldre eller supporter av en idrettsutøver, eller et lag, som presterer på sitt beste, kan også skape et rush av indre glede, intens begeistring og fasinasjon. Det kan være litt det samme som å la seg bli grepet av et kunstverk, la seg løfte av musikk eller bli dypt fanget i en spennende bok eller film. Og videoen av slike idrettsøyeblikk som fester seg i hukommelsen kan igjen gi inspirasjon til egen idrettsutfoldelse, totalt uavhengig av hvilket nivå man selv befinner seg på.

Selv om jeg de siste årene sjeldent stiller opp i konkurranser, har det fortsatt høy prioritet å holde seg i god treningsform. Idrett er definitivt viktig for meg, og utvilsomt en stor del av min identitet. Men idrett er ikke så viktig for meg, at jeg lenger bruker energi på å overbevise andre om at de også burde interessere seg mer for sport. Jeg synes i grunnen at idretten får mer enn nok oppmerksomhet av nordmenn.

Når det gjelder kosthold og jordbruk derimot, føler jeg trang til å misjonere. For jeg er overbevist om at løsningen på mange av verdens utfordringer ligger nettopp her.

Følg godt med nå på denne velproduserte leksjonen:

… Jada, noen liker å høre sin egen stemme…
Utholdenhetsidrett har jo status i Norge. Vi elsker idrettsutøvere med høyt oksygen-opptak. Enten de er langrennsløpere, roere, svømmere, skiskytere, syklister eller friidrettsutøvere.  Men, som vi så på videoen, er det på høy tid at vi begynner å bli mer nysgjerrige på de menneskene som er fantastisk gode til å sørge for at jordsmonnet er i toppform. Et jordsmonn som har et høyt CO2-opptak.

Jeg er jo ikke bonde selv. Men i løpet av de siste fem årene har jeg blitt en svært engasjert tilhenger av det jeg mener er bønder i verdensklasse. Den første jeg vil trekke frem er Joel Salatin. La oss rett og slett unne oss en liten tur til Polyface farm i Shenandoah Valley i den nordvestlige delen av Virginia.

Jeg blir alltid så glad av å se denne her. For måten Joel driver jordbruk på treffer nerver i meg, som gjør at det skapes en dirrende go’følelse i kroppen som kan sammenlignes med å oppleve idrett på sitt beste.
Da jeg vokste opp var det var jo en gylden periode der Norge hadde et fotballag som på denne tiden av året, i frostrøyk og med langarmet superundertøy, kunne sørge for flombelyste høydepunkter mot noen av Europas beste klubblag. Tidligere Rosenborg trener, Nils Arne Eggen, han hadde sin Go’ fot filosofi, den handlet om at det var viktig at hver enkelt spiller på laget fikk lov til å gjøre det han var god på. Samtidig som det gjaldt «Å spell kvarander god». Spør du meg, er det akkurat dette Joel driver med på gården sin. Han lar kuene, hønene og grisene leve ut sin egenart, og utnytter deres spisskompetanse og instinkter på en positiv måte. Han organiserer dem sånn at de spiller hverandre gode. Resultatet av dette er mer karbon, flere meitemarker og mikroorganismer i jordsmonnet, vitale og fruktbare beiteområder, dyr som har det bra, en smilende og tilfreds familie, og nærmest som en bonus: kjøtt og egg av ypperste kvalitet med fantastisk smak og optimal næringssammensetning.  Som igjen fører med seg en skare av trofaste kunder som gladelig tar turen innom gården og gårdsutsalget.

Jeg trenger ikke forskning for å overbevises om at kjøttet fra Joels gård er av høyere kvalitet enn kjøtt som kommer fra en gård der bonden lar storfe stå på bås og spise kraftfor. For jeg vet, i likhet med en gjennomsnittlig åtteåring, at kuer er drøvtyggere. (Jeg har sjekket i læreplanen at barn forventes å kunne dette).  Det vil si at kuer har et fordøyelsessystem som tilpasset å spise gress. Punktum. Korn er noe annet enn gress. Og derfor virker det for meg ulogisk å tro at ei norsk ku er på sitt beste dersom den fores med kraftfôr basert på korn og importert soya fra Brasil. Dessuten tror jeg at dyr, i likhet med mennesker, har godt av naturlig bevegelse og frisk luft.

Etter at jeg fikk min kosthold- og jordbruksmessige åpenbaring oppleves det nå som nærmest komisk å være tilstede på store skirenn. Som f.eks. Hovedlandsrennet i langrenn for 15/16 åringer. Hvert år stiller det til sammen over 1000 jenter og gutter på dette arrangementet. I konkurranseløypene utkjempes det tette dueller, der hvert sekund kan utgjøre i alle fall syv plasser på resultatlista. Og dermed foregår det en minst like intens konkurranse parallelt med selve skirennene. Mer enn 1000 foreldrene/trenene (i alle fall en voksenperson pr utøver) utkjemper nemlig sitt eget Hovedlandrenn. Hovedlandsrennet i prepping av ski. I minimalt ventilerte smøringstelt, i en smog av røyk fra smørejern og partikler fra oppbørstet glider og fluorpulver spares det ikke på noe. Pengene sitter sjeldent løsere enn når flourkarbon-baserte mirakel-mixturer fra Rode, Swix, Toko eller Rex utvilsomt kan ha betydning for avkommets prestasjon i sesongens absolutte høydepunkt. Her skal det velges på øverste hylle. Ingenting overlates til tilfeldighetene. Og jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg er takknemlig for at jeg selv har hatt en far som har svettet, stresset, utsatt lungene for giftige gasser og partikkelstøv, stått i halvvåte skisko og gnukket og pusset på de tre aktuelle konkurranseparene til langt ut i de sene nattetimer. Det er umulig å hevde seg i langrenn uten topp utstyr.

Det komiske elementet oppstår imidlertid når vi beveger oss fra smøreteltet på skistadion til spisesalen på hotellet. Fra millimeterpresisjon med strukturrillejernet. Glidtesting av ski med fotoceller. Høysete krav til å finne den perfekte smøringen for akkurat dette føret. Plutselig er det som om all kvalitetsbevissthet forsvinner. For verken langrennsungdommer eller støtteapparatet virker å bry seg nevneverdig om hva som serveres til middag dagen før sesongens viktigste konkurranse. Alle lasser ukritisk på fra hotellets «idrettsbufe». Ingen spørsmål. — Ingen spørsmål om hvor denne maten kommer fra. Hvordan den er produsert. Hvem som har produsert den. Ingen spørsmål om kvaliteten på hva de fyller kroppen med kvelden før årets viktigste renn. «Det viktigste er bare å spise nok».

Etter rennet diskuteres resultater i lys av ski og formutvikling. «Nei, jeg hadde gode ski i dag, så jeg skal ikke skylde på det, men det er mulig at jeg trente litt for mye i vinterferien. Jeg skulle heller samlet mer overskudd».

Gjennom denne konferansedagen har det blitt belyst hvordan kosthold kan påvirke idrettsprestasjoner og helse.
Og jeg har forsøkt å få frem at måten vi mennesker driver jordbruk på påvirker klodens landskaper, økosystemer og miljø.
Vi blir det vi spiser. Og: Jordkloden blir det vi spiser.

For meg handler øko-bevegelsens kjernebudskap om at det er mulig å produsere mat på en sånn måte at mennesker får det de trenger for å være den beste utgaven av seg selv, samtidig som naturen kan fungere på sitt beste. Mennesker og natur kan spille på lag.  
Det er et budskap som gir håp!

Kurt Vonnegut tror nok på det samme, men velger en dystrere undertone: «Den gode jord, me kunne ha redda henne, men me var så forbanna gjerrige og late.»

Jeg vet at idrettsfolk verken generelt er gjerrige eller late. De er villige til å legge både mye penger og innsats i områder som de tror at kan gi dem bedre resultater. Idrettsbevegelsen favner brett. Den har mange medlemmer og i kombinasjon med populære forbilder, er idretten en kraft i samfunnet som virkelig kan få moment, og dermed skape forandringer. Dessuten har idrettsutøvere høy forbrenning og spiser mye.

Det er derfor jeg ønsker å bidra til å åpne idrettsutøveres øyne for at kosthold betyr noe. Jeg håper brød-mixen jeg har vært med på å utvikle, kan være et ledd i dette. Den gjør mennesker godt, og den er produsert på en måte som gjør naturen godt. Den består av enkle ingredienser, men jeg vil likevel ubeskjedent påstå at den er enda mer genial enn klisterblandingen fatter’n la på skiene til broder’n under Birken i 2010.

Men for å ta dette enda et skritt videre, la oss avslutte med starten:
Tittelen på foredraget er Nye Helter.
Den greske opprinnelsen til ordet helt, kan oversettes med «beskytter». Ekte helter bryr seg. Å være en helt handler ikke om rå styrke, eller dristighet, heller ikke nødvendigvis om mot. Det handler om medfølelse. Ekte heltedåder er gjennomført i kraften som ligger i empati.

Joel er derfor en helt for meg, i ordets rette forstand. Joel er en som bryr seg. Joel beskytter og tar vare på mikroorganismene, meitemarkene, dyrene og menneskene rundt seg.
Og, jeg vil trekke frem det han sa mot slutten av gårdsbesøket: Jordbruket trenger både mer muskelkraft og flere gode hoder.

Jordbruket er en arena for meningsfull bruk av muskelkraft og fysisk utfoldelse. De som velger å satse på dette er ikke lenger lik en bokser som slår i løse luften, eller en løper som vinner en krans som visner. Det de er, – er kloke arbeidere som skaper renere luft og grønnere enger.

Sunt jordsmonn. Sunne planter. Sunne dyr. Sunne mennesker. Sunn planet.

Av jord er du kommet!

Takk for meg.