Deeply Human
– Vitalt gress og Vitale hjerneceller.

Kjell-Christian Markset, Februar 2013.

Ganske riktig, gresset var ikke grønnere på den andre siden av Atlanteren.
Men hva gjør man når man er tom for gress?
Kuer spiser gress. Vi kan si at gresset er kuenes drivstoff.
Stoffskiftet kan kalles cellenes drivstoff. Mitt stoffskifte var lavt.
Det sto altså dårlig til med både kvaliteten på og mengden av gress tilgjengelig for mine celler.
Jeg har sannsynligvis gått rundt med dette en stund. Kanskje ikke så rart at jeg følte meg deprimert.
Ved å gå rundt med lite energi selv, har jeg nok vært ekstra fintfølende for energiene rundt meg.
Det er det jeg vil prøve å si noe om her. Energiene i samfunnet vårt og tiden vi lever i.

I den nordre delen av Virginia lever og arbeider den lidenskapelige bonden Joel Salatin. På gården hans (Polyface farm) har de et grunnleggende mål, nemlig å gro så mye gress som mulig. Det er dette hovedmålet som styrer alle prosessene som foregår på gården.

Gress kan sees på som naturens solcellepanel, for gress lagrer solenergi. Solenergi er det eneste som tilføres jordklodens økosystem. Ellers er alt et lukket kretsløp (med unntak av et og annet meteorittnedslag).
Gress er altså kuenes drivstoff. Men det geniale er at hvis kuene får leve som kuer er skapt til å leve, dvs å beite fritt, så er kuene gressets vekstkatalysator. Kuene trimmer gresset ved å spise det. Trimmet gress er sprekere enn gress som ikke blir trimmet. Sigma-formen. (På samme måte med ting vi brenner for. Begynner i det små, tar tak, men hvis ikke får respons, så dabber engasjementet av). Jo sprekere gresset er, dess mer sulten blir gresset på CO2, sollys og næringsstoffer i jorda. CO2 vet vi at det er nok av.
Kuene nærer jordsmonnet gjennom sin avføring, masserer jordsmonnet med sine kløver og trimmer altså gresset ved å spise av det. Når dette er i balanse, dvs kuene ikke overbeiter, bygges jordsmonn.
“Nothing builds soil like intensively managed grazing on grassland.” (Salatin s 195).

Paralleller: Jordsmonnet og gresset trenger altså beitedyrenes stimulans for å være friskt og vitalt. På samme måte trenger mennesker riktig stimulans for å være friskt og vitalt. Hva kan være nærende og masserende kuer for deprimerte (hjerne)celler?
The Deeply Human.
I boken “Flukten fra Kunnskapen” siterer forfatteren flere ganger Kristin Halvorsens begeistring over at “Kunnskapen er bare et tastetrykk unna”. Men Vassnes mener at kunnskap og informasjon er to forskjellige ting. Det er først når informasjon er kommet under huden og blitt bearbeidet at den kan bli til kunnskap.

“Depresjonen er bare et tastetrykk unna,” sier jeg.
Flere og flere av våre daglige gjøremål blir flyttet inn på nettet.
Berit Nordstrand har skrevet boken “Mat med Mer”. Her forklarer hun hvordan kroppen er tilpasset for å spise mat som er naturlig. I den naturlige, rene maten som har vokst i godt jordsmonn kommer byggematerialene proteiner, karbohydrater og fett sammen med de bygningsarbeiderne (vitaminene) og verktøyene (mineralene) kroppen trenger for å nyttiggjøre seg av materialene.
Berit Nordstrand er en mester til å forklare hvordan industrialisert, lettvint moderne mat er rike på kalorier, men fattige på næring, altså tomme kalorier. Det blir mange byggeklosser som kommer inn i kroppen, som kroppen verken har bygningsarbeidere eller verktøy til å ta i mot.
Resultatet blir slitne og ubalanserte kropper.

“Hverdagsgjøremål med Mer” Mennesket har sansene hørsel, syn, følelse, lukt og smak. Opp gjennom tiden har våre hverdagslige gjøremål aktivert flere av disse sansene på en gang. Aktivering av disse sansene bekreftet aktiviteten på flere plan. Bekreftelse nærer lysten til å gjenta. For den deprimerte, som ikke har får noe særlig respons av lykkekjemikalier i hjernen, er i alle fall avhengig av å få de fysiske bekreftelsene på det han/hun gjør. I dag når mye foregår gjennom skjerm blir alt så forvirrende likt. Tilfredsstillelsen av å poste et brev kontra å poste en e-post. Mange av de fysiske bekreftelsene på det vi gjør, forsvinner.
Er det rart hodet blir slitent?
Vi gjør kanskje mer, målt i kvantitet, men hva gjør det med kvaliteten og tilfredsstillelsen?

“Finn det beste. Gi det beste”. Sto det på en prekestol i en norsk kirke.

I følge den amerikanske business coachen Marshall Goldsmith er det to ting som kjennetegner suksessrike mennesker: De finner glede i det de gjør. De finner mening i det de gjør. I tillegg er de i en setting der de får vist dette: “Loving what you do, and showing it”.

“Jeg gjør meg selv til det jeg gjør deg til”. Hvis jeg ser på meg selv som jordsmonn og mine handlinger som gress: At noen spiser av gresset mitt vil stimulere til mer gressvekst (flere handlinger). Men jordsmonnet er likefullt fortsatt avhengig av å få næring og massasje tilbake. Hvis ikke er det til slutt ikke noe næring igjen i jordsmonnet til å gro gress.

Hva skjedde med symbiosen jordsmonn, gress og kuer ved innføring av billig, tilgjengelig energi i form av olje? I tillegg til et industrialisert tankesett der alt kan forsvares ut i fra modeller som handler om økonomisk lønnsomhet og effektivitet?
Jo, de ble skilt fra hverandre. I stedet for å gro gress, blir jordsmonnet brukt til å dyrke soya og korn.

Soya og korn blir til kraftfor.
Olje gjør at det er billig å produsere og transportere dette kraftforet.
Dermed har det normale i dag blitt at kua står på bås og spiser kraftfor.
Hvilke konsekvenser har dette for jordsmonnet og kua?
Begge blir syke og i ubalanse.
Kua (som er skapt til å spise gress), blir surere i magen. E-coli, som er i alle kumager, utvikles til å bli en farligere form for E-coli. Kua vokser fortere, men den får en annen kroppssammensetning. Mer fett og i fettet blir det en større andel av omega-6 enn omega-3 fettsyrer, enn hvis kua hadde spist gress. Kuas avføring blir et avfallsproblem i stedet for naturlig gjødsel. Kua blir syk og må gis antibiotika. Kua blir stillestående i stedet for vandrende, altså nektet sin naturlige bevegelse.
Dermed får heller  ikke jordsmonnet verken den naturlige massasjen eller næringstilførselen det trenger.
I stedet blir jordsmonnet presset til å produsere gjennom intensiv pløying og blir næret med kunstgjødsel (også oljebasert).

Hva har nettets muligheter for effektiv og billig informasjons-/kommunikasjons-utveksling gjort med symbiosen av menneskelig samhandling både i arbeidsliv og privatliv?
Har nettet gjort for menneskelige relasjoner det samme som oljen har gjort for relasjonen mellom jordsmonn og kuer?
Avsender av informasjon: Jordsmonn som blir presset til å produsere soya og korn i stedet for gress, fordi det er kraftfor som kan sendes og brukes i systemet.
Mottaker av informasjon: Ku som blir presset til å stå på bås og spise det som kan sendes via systemet. Avsenderen får bekreftelse på arbeidet som er gjort ved å få kunstgjødsel tilbake.

Er det rart vi blir utslitt?
I dag er det mange som deler mye i form av digitale medier. Spørsmålet er bare om vi gjennom dette gir og mottar informasjon på måter som nærer jordsmonnet. Det er morsomt en stund, og stimulerer til mye gressvekts så lenge det er næring i jordsmonnet å ta av. Men faren for utnæret jordsmonn (utbrenthet) er overhengende. Målet må være å skape arbeidsplasser der de som jobber der får gitt mye, og samtidig får mest mulig næringsrik respons tilbake. Slik at det spiller på og nærer våre livsgnistnerver. Vårt jordsmonn.

Det er ganske spesielt at vi lever i en tid der det Joel Salatin driver med, som er det naturlige, er det som blir sett på som spesielt og annerledes. Og hvis vi tror at det er normalt for en ku å stå på bås og spise kraftfor, og at jord skal brukes til å dyrke soya og korn. Da er det kanskje ikke så rart at vi godtar og ser på menneskenes arbeidsliv uten å stille så mye spørsmål? Mennesker har en tendens til å bruke omgivelsene rundt seg som hjelp til å tolke seg selv. I Bibelen står det at vi er skapt i Guds bilde.

Spør bare dyrene,
og de skal lære deg,
spør fuglene under himmelen,
og de skal opplyse deg.
Snakk med jorden,
og den skal lære deg,
fiskene i havet skal fortelle.
Hvem av disse har ikke forstått at Herrens hånd har laget dette?
Han har hver levende skapning i sin hånd, og ånden til hvert menneske.
Job 12,7-10

Hvis dyrene skal lære oss sine lekser, må kua få lov til å være ku og fisken få lov til å være fisk.
Bibelen snakker om fiskene i havet. Ikke fiskene på oppdrettsanlegget.
For hvis dyrene får leve som de er skapt til, da kan vi som virkelig se at møkk kan bli til gjødsel!

Det mange mennesker som har opplevd nederlag. Å se at møkk kan bli til gjødsel kan være god terapi.

Hva vil det si å være menneske? Maten er linken mellom jorden og oss.
Å forstå matproduksjon er nøkkelen til å forstå naturen.
Å forstå naturen er nøkkelen til å forstå oss selv.
Sterilt forvirres med trygt. Det gjelder mat (industrialisert, pakket, rensket), og relasjoner (Facebook, teksting, etc).
Men kroppen er ikke designet for å ta i mot det sterile.
Hva skal den gjøre med det?
Jeg tror at det blir på samme måte med mat og informasjon. Tarmbakteriene blir forvirret og hjernecellene blir forvirret.

Per-gjennom
Sonare-klang.
En person er altså en som det klinger noe igjennom.

Hvis vi skaper arbeidsplasser der vi virkelig får det til å klinge i mennesker, vil vi skape et samfunn med mye positive vibrasjoner. Positiv energi.

Målet for økonomien: Må tenke som Joel: Bygge det som er grunnlaget for å skape alt det andre. Bygge jordsmonn. Altså må vi fokusere mer på å bygge mennesker, enn å bygge økonomi. En økonomi som vokser, men som ikke skaper sunne mennesker vil til slutt kollapse. For det er mennesker som til syvende og sist driver økonomien. Mennesker og natur. Menneskene og naturen må være i takt med økonomien. Vi lever av hverandres arbeid.

Samfunnets jordsmonn er menneskelige relasjoner.
Mennesker er bundet sammen gjennom at de vet hva – og hvem – de lever av og for. I en sunn økonomi må derfor arbeidsliv og handel være arenaer for gode relasjoner.

Behandling for deperimerte: Gjøre konkrete, praktiske oppgaver sammen med mennesker de er glade i (slektninger).
Gjerne oppgaver som er knyttet til natur.
Det er ofte mennesker åpner seg når de får lov til å arbeide med noe praktisk.
Vi er natur.
Speiler vi oss i naturen vil få innsikt og forståelse til å forstå oss selv.

Argumentet om at vi må utdanne unge for fremtidens arbeidsliv.
Hvem vet hvordan fremtidens arbeidsliv vil se ut?
Det vil komme an på hva vi gjennom våre verdier ser på som verdifullt.
Hvorfor økologi og naturlig mat?
– Det er godt for kroppen å ta inn.
– Det er godt for sjelen å jobbe med.
– Deeply Human. Tidløst.
– Den dagen vi slutter å være bønder slutter vi å være mennesker.
– Det er noe vi alle trenger.
– Kan samles om å produsere noe. Ikke bare det å prestere og konsumere.
– Å spise det som er naturlig vil samtidig styrke det innvendige til å tåle å prestere.
– Lærer oss at for at jorda skal fø oss riktig må vi fø jorda riktig.

Joel Salatin sitater:
Everywhere children and gardening mix, enthusiasm for learning this heritage agrarian wisdom is insatiable. To interact with nature and food in this visceral functional way is foundational do developing common sense. When people lose touch with these cornerstones of existence, their thinking gets all screwy. Staying grounded, very literally, and staying anchored in sensibleness require relationships with food production.

How we arrived at this kind of thinking? It’s because in our Greco-Roman Western compartmentalized systematized fragmented indiviualized linear reductionist disconnected parts-oriented wordview, our culture views life as fundamentally mechanical. This is why for much of my life now I’ve been trying to undo my westernized damaged brain by tempering it with some Eastern holistic community-based, we’re all relatives connected kind of thinking.