Kjell-Christian Markset, Desember 2013.

9. Desember skrev Geir Nilsen kommentaren:
Skål Therese!
Kommentaren kan leses her:
http://www.langrenn.com/skaal-therese.5364630-1743.html

Jeg er nesten enig med langrenn.com redaktør Nilsen, at det er bedre å reklamere for vann enn for f.eks. RedBull og annen BullShit.

Men når det er sagt, så er det forskjell på vann fra springen og vann kjøpt på flaske. Flaskevann er ikke uproblematisk.

Jeg ble bevisst på dette da jeg var skistipendstudent ved Northern Michigan University i 2011-2012. Jeg grep da sjansen til å ta flere klasser i ernæring.
I et av kursene så vi bl.a. dokumentaren Tapped.
Se trailer her:
http://www.youtube.com/watch?v=72MCumz5lq4

Kort sagt:
Det er enorme miljøbelastninger ved å produsere så mange (unødvendige) plastflasker.

Plasten ender ofte opp i havet der de har samlet seg i store øyer av plast. Plasten sirkulerer i disse øyene og males opp til bitte små plastpartikler, som igjen havner i diverse næringskjeder. Se f.eks denne artikkelen:
Forsøpling av havet:
http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Forsopling-av-havet/
Søk også på bilder på Google.

Det er også et spørsmål hvor sunt vann som har blitt lagret lenge på en plastflaske egentlig er. I USA mener man nå å se store konsekvenser av at befolkningen over lang tid har spist og drukket ut av plasbeholdere. Dette linkes særlig opp mot hormonforstyrrelser.

Vann som selges på flaske er også et særdeles treffende eksempel på den økonomiske virkeligheten vi er en del av.
Min professor i ernæring, Mohey Mowafy, sa det ganske treffende:
– It is an economy of taking things away from people, and then try to sell it back.

Det finnes absolutt ingen argumenter for at det er sympatisk å selge vann! – I alle fall dersom man våger å se hele bildet.

Therese Johaug og andre utøvere er sannsynligvis mer opptatt av å trene og slappe av, enn å sette seg inn i store samfunnsspørsmål. Det er en ærlig sak! Samtidig koster det ikke mer enn 8 minutter og 5 sekunder og min å se denne opplysende tegnefilmen:
Story of Bottled Water:
http://storyofstuff.org/movies/story-of-bottled-water/

Gudmund Skjeldal har nok gått mange runder med seg selv om det var riktig av han å gå ut av langrennssirkuset. En del av hans exit skyltes at SAS var sterkt inne som sponsor på 90-tallet. For Gudmund, som elsker vinter og snø, ble det for hyklersk å skulle reklamere for et selskap som slipper ut så mye CO2.

I ettertid, slik som jeg har forstått ham, hadde han nok ønsket at han hadde funnet andre måter å ytre sitt standpunkt på, enn å brått og brutalt brenne alle broer til langrennssporten.

For oss, eller i alle fall meg, som er opptatt av mer enn bare idrettsprestasjoner sett separat, kommer ofte spørsmålet opp:
Kor e alle helter hen?

Jeg savner typer som Gudmund Skjeldal.

Herlige brødre fra Bulken. Kristen og Gudmund Skjeldal. Foto: Gorm Kallestad